TietoEnator Open Nordic

Adventure Championship 2006

- 68 timer non-stop orientering


Norrøna Multitude: Bård Smestad, Are Berg, Benita Lundgren og Reto Tröndle
Support: Emma Lundgren og Anders Hauge (ikke avbildet)
Foto: Sebastian Thorstensson
Linker:

Fra Multisport.se:

"Vid utgång på trekkingsträckan Kittelfältet, Norröna ligger långt efter täten. En lagmedlem har glömt biben, slänger ryggsäcken och sprintar grymt snabbt 300 meter till supporten, klipper ett staket med värsta hoppet och är tillbaka hos laget. Max en minut förlorad. Laganda."

TietoEnator Adventure er Sveriges eldste og mest legendariske eventyr-konkurranse. Konkurransen ble første gang arrangert i 98 under navnet "Le Grand Tour" og i år gikk starten for den 9. utgaven, nå under navnet TietoEnator.

Konkurransen er en såkalt non-stop konkurranse, dvs at tiden tas fra man starter til man er i mål. Tid man bruker på hvile, soving, skifte og spising er altså med i totaltiden. Konkurransen var i år oppdelt i 15 etapper og bestod hovedsaklig av øvelser som sykling, inlines, løping og kanopadling. Det er snakk om relativt lange etapper og totalt kunne vi regne med å tilbakelegge nærmere 550 kilometer. 95 km løping, 338 km sykling, 74 km kano, 43 km inlines og 1 km svømming. Dette er effektiv distanse regnet etter beste vegvalg. Mellom alle etappene hadde lagene adgang til support, dvs at medhjelpere kunne servere mat, legge frem tørre klær osv. Etappene er igjen delt opp i strekk med poster hvor alle på laget må innom. Samlet var det over 110 poster. Orienteringsmomentet er altså en svært viktig del av konkurransen. Postene er relativt enkle for en gjennomsnittlig o-løper, men det er mye å tjene på å ta de riktige vegvalgene. Vi fikk utdelt 28 kart kvelden før, i målestokker fra 1:15000 til 1:50000. Dette er et materialle som for de fleste lag er umulig å få full oversikt over allerede kvelden før. Vi fikk studert de første etappene før vi måtte i seng. Multitude Salomon hadde forlagt en av sine supporter på vårt rom. Han snorket seg gjennom natten og det var ikke en helt opplagt gjeng som stod opp klokka 0700.

Etappe Øvelse km Pause Etappe-tid Total-tid
SS-0 MTB + Kano 8,4 km 00:00:00 00:40:00 00:40:00
Fellesstarten gikk kl 1000 som såkalt master-start (en motorsykkel leder an) på syklingen som gikk gjennom deler av Karlstad Sentrum. Morsom rundtur. Heldigvis ble svømmingen over elven avlyst pga av sterk strøm. Istedet ble det litt vassing.

SS-1 Orientering 10 km 00:00:00 00:55:00 01:35:00
Enkel orientering i bynært område med mye stier. Merk at vi alltid beveger oss med en sekk på ryggen. I sekken har vi et tørt skift og vanntette plagg i tillegg til mat og drikke. Det er svært viktig å spise og drikke med jevne mellomrom.

SS-2 Kano 14 km 00:09:00 02:11:00 03:55:00
Grei kano-tur i elvene og kanalene rundt Karlstad. En del vind og bølger ytterst mot Väneren.

SS-3 Deltaering 5 km 00:13:00 00:47:00 04:55:00
Løpetur rundt i sentrum av Karlstad, avbrutt av poster ute i kanalene og på mindre holmer. Vi gruet oss fælt til svømming i det kalde vannet, men det var overraskende greit. Vel oppe på land rant vannet raskt av våre Norrøna Microfiber-jakker.

SS-4 MTB 30 km 01:00:00 02:22:00 07:17:00
Sykkel-orientering. Vi valgte å ta noen store omgående vegvalg på vei, istedenfor å sykle stiene i terrenget. Stiene viste seg å være ganske fine, så jeg tror vi tapte en del på å sykle rundt. Benita fikk to punkteringer pga en glassbit som satt fast i dekket. Rappellering ned et vanntårn.

SS-5 Inlines 15 km 00:11:00 00:55:00 08:23:00
Underlaget var nokså varierende. Alt fra perfekt asfalt til grusvei. Vi kjørte hardt på i perioder, ofte med flere lag hengende på slep. Vi fikk assistanse på torget i Karlstad og ble servert fersk pizza fra nærmeste pizza-restaurant. Nam!

SS-6 MTB 100 km 00:32:00 10:42:00 19:37:00
Den første riktige lange etappen, der store deler ville foregå i mørke. Vi spiste en god pasta-middag laget av vår ferske support Emma. Så la vi optimistiske i veg. Det regnet det meste av turen, det var kaldt og grusveiene var enten dekket av grov grus eller preget av teleløsning. Det sugde skikkelig og det var tungt. Lå man på hjul fikk man en stråle av søle i ansiktet. Timene gikk. I peroder måtte vi trille sykkel, eller trekke den gjennom gjørme og leire. Noen poster lå slik til at vi måtte sette fra oss syklene og gå et stykke. Reto fikk seg en luftetur i en 90 graders sving. Han var rask med å slenge seg ut av stien. Rett bak fulgte 15-20 syklister. Vi holdt jevn fart og kom oss greit gjennom en elvepassering med kano. En post lå på et utsiktspunkt. Og i følge kartet skulle det gå en sti et godt stykke på vei. Vi fant ikke stien i starten og vandret i en stor sirkel i nokså ulendt terreng med tett vegetasjon. Neste utfordring viste seg å være en ny elvepassering. Her var det fra gammelt av strukket tre stålvaiere over elven. Tanken var at man skulle stå på den nederste, holde seg fast på den øverste og ha sykkelen hengende på den midterste. Her ble det lang kø. Og folk var forskrekket over at dettte skulle gjøres uten sikring av noe slag. Ingen visste at elven bare var halvannen meter dyp. Lille Benita var akkurat lang nok til at hun kunne strekke seg mellom den nederste og den øverste vaieren. En relativt nervepirrende tur. Vi ville for alt i verden unngå en tur uti elva. Svarte natta, hodelykter som lyste opp vaieren og disen som lå over elven. Stemmer i natten og avdempet dramatikk. Det hele minnet meg om en scene i krigsfilmen Apokalypse Nå! Denne etappen ble den hardeste i hele konkurranse. Lengden, regnet og kulden gjorde at mange lag brøt. I tillegg var neste etappe også umenneskelig hard.

SS-7 Orientering + Costaering 23 km 01:10:00 04:53:00 25:40:00
Vi skiftet til helt tørre klær, spiste litt og fikk rundt 30 minutter søvn. Det gjorde godt. Men nå kom et av de tøffeste øyeblikk i hele konkurransen. Det regnet lett, vi var nokså kalde og vi måtte ta på oss våre lett fuktige klær. Vi skulle jo svømme under denne etappen og da gjalt det å spare på tørt tøy til senere. Ingen så frem til å svømme i kaldt vann for så å løpe flere kilometer kliss våte. Å fryse er for jævlig. Terrenget var nokså kuppert med en uryddig bunn av kvist og kvast. Relativt spreke kunne vi løpe på veier og stier så lenge de var flate og ikke ødelagte av skogsmaskiner. Et par omgående vegvalg var også vellykkede. Så kom vi til svømmingen. Pakket inn i PacLite fra topp til tå var det bare å hoppe i det, bokstavelig talt. Det var kaldt å svømme, men helt problemfritt å komme på land, selv om vi selvsagt ble kliss våte. Sola hadde kommet frem og det var nå fin temperatur i lufta. Da siste svømming var unnagjort steg humøret ytterligere noen hakk og vi løp videre med lette steg.

SS-8 Kano 22 km 00:32:00 04:24:00 30:37:00
Oppmuntret av at vi hadde løpt på nivå med beste på forrige etappe la vi ut på kano-tur i varmt og strålende vært. Helt grei etappe, bortsett fra at jeg ble solbrent i nakken. Support stilte med burgere. Makeløst godt!

SS-9 Trekk / Inlines 48 km 00:00:00 04:19:00 34:56:00
Første del bestod av orientering av den velkjente sorten. Skikkelig orientering. En post lå inne i et hule omgitt av stup, kløfter, steiner og andre større eller mindre huler. I tillegg skulle posten ligge sånn ca 200 meter lenger sør enn det som var avmerket på kartet. En skikkelig bingo-post, uten at vi tapte særlig tid på dette. Vi prøvde også å lure bort et annet lag uten at det hjalp. Dette var vel heller ikke helt riktig sportsmanship heller. Etter en del løping langs vei kunne vi endelig ta på inlines-skøytene. Avbrutt av en firefox ut over en demning gikk det bra unna. Vi passet på å ikke ta i for mye og heller spare på kreftene. Det gikk fort nok for neste etappe kunne bli brutal.

SS-10 MTB 125 km 01:18:00 08:12:00 44:26:00
Heldigvis var etappen kortet ned 20-25 km. Det var nå oppholdsvær og større deler av løypa skulle gå på asfalt - og grusveier. Men det ble raskt svarte natta. Og relativ raskt ble det behov for å sove. Da var det bare å legge seg ned med hodet mot baksiden av sekken og sove noen minutter. 10-15 minutter og så var det opp og sykle videre. Are slet med dobbelt-syn og Benita var i fare for å sove sittende på sykkelen. Da gjelder det å prate sammen for å holde hjernen i sving. Syklingen er relativt ensforming og det et svært lett å sovne. Orienteringa gikk greit helt frem til nest siste post. Pga sviktende kommunikasjon mellom løypelegger på denne etappen og neste etappe hadde de lagt to poster 120 meter fra hverandre på helt like detaljer, en halvmåne-formet voll. Vi fant raskt feil post, sjekket ikke kode selv om posten kom litt overaskende tidlig. Stemplet og dro videre. I mål fikk vi vite om feilen og vi ble nødt til å ta turen tilbake til riktig post. Strafferunden tok ca en halvtime. Noen lag hadde fått beskjed om dette underveis via mobil og unngikk samme tabbe.

SS-11 Orientering 25 km 00:38:00 07:10:00 52:14:00
Ny monster-etappe. Vi var uforskammet pigge og ble lagt merke til på vei ut. Are hadde glemt start-nummeret og tok en skikkelig spurt tilbake til supporten. Blant annet hoppet han elegant over et gjerde på veien. Folk som stod der gjorde store øyne, frem til nå hadde de stort sett observert folk vandre ut som levende døde. Det viste seg raskt at det var noe muffens med kartet vi skulle bruke. En ubehagelig målestokk på 1:25000. 2.5 meter ekvidistanse. Utgitt en gang på 80-tallet. Kraftledninger på kartet var borte og nye var kommet til i terrenget. Gamle taktorveier var grodd helt igjen og nyere (kanskje 15 år gamle) fantes ikke på kartet. Vi gikk på en skikkelig bom på post nr 2. Vi viste ikke hvor vi var før vi klarte å komme oss ned til en veg. Posten lå langt ute i et myrområde og jeg sank ned i til hoftene. Det gikk greit å dra seg ut. Igjen var det greit å være kledd i PacLite. Jeg gikk forresten med en buff over hodet pga solbrenthet og mangelen på solkrem. Det så ikke helt bra ut men hvem bryr seg. Fra nå av holdt vi oss til helt trygge vegvalg. Reto tok over styringa og vi løp etter. Plukket post etter post. Jeg merket ikke så mye til mangelen på søvn annet enn at jeg stadig så grønne sommerfugler flakse opp fra bakken. Vi var ellers overveldet over at vi fremdeles kunne løpe, selv etter over 2 døgn på farten. Benita konstaterte at begge knærne nå var hovnet opp og hun kjente smerter ved hvert steg. Et fall der hun landet på det vondeste kneet gav oss alle en nær-bryte-følelse. Men Benita ville fortsette. Mot slutten havnet vi midt oppe i en konkurranse som pågikk. Tegn tydet på at øvelsen var langdistanse-ridning. I et kryss startet en ekvipasje rett bak oss. Hesten var på vei opp i ryggen på meg så jeg svingte ut til venstre, det samme gjorde hesten. Da la jeg inn en liten spurt ut av stien og kom meg unna. Med skaut på hodet så er det vel ikke annet å gjøre enn å tilgi at de som observerte situasjonen bare lo. Nest siste post ble et mareritt. Vi skulle finne en post nede i en grop på rundt 3 meter i diameter. Området var helt flatt, bevokst av glissen blandings-skog og nærmeste "sikre detalj" lå 300 meter unna. Vi brukte en time på å finne posten og var rasende over at løypelegger kunne finne på å legge en slik bingo post. Uten denne bommen hadde vi fått en utrolig bra tid, blant de aller beste. I mål fikk vi i tillegg klage på at vi hadde stemplet de to siste postene i feil rekkefølge og ble beordret tilbake for å stemple på nytt. Vi nektet og fikk det godkjent. Slikt tærer på motivasjonen, men et godt lag fortsetter uansett. Ny positiv overraskelse ved support. Kyllinglår og -vinger!

12 MTB 80 km 00:31:00 04:21:00 57:06:00
Grei sykkeltur. Mye asfalt og grusveier. Noen av grusveiene var dekket av grov pukk og Reto måtte over styret igjen da han kjørte framhjulet ned i et spor. Takk og pris for asfalt, vi var alle relativt såre der bak. Men vi var overraskende pigge. Jeg følte meg som et lokomotiv, det var bare å tråkke på i bakkene.

SS-13 Kanot 38 km 00:44:00 08:40:00 66:30:00
Siste kano-tur. Fantastisk vær. Varmt, helt blikkstille vann og en nydelig solnedgang. Dette lovet bra. Ved den første demningen satte Reto ut kanoen litt for tidlig. Are lurte på hvordan han skulle passere det store grantreet som lå over elven. Fra hans synspunkt lå treet over hele elven med bare en halvmeters klaring til vannet. Reto hadde et annet syn på saken og sa det ikke var noe problem. Jeg og Are stod å så på da Reto la ut med Benita i front. Benita gjorde det klart for Reto at hun for alt i verden ikke ville uti vannet igjen. Reto beroliget henne med at det ville ikke bli nødvendig. Men Reto hadde nok sett feil, det var virkelig helt umulig å passere dette treet, om da ikke han hadde en egen teknikk som gjorde at man kunne dykke med kano. Reto forsøkte å snu, men kanoen smalt inn i bredden. Benita skjønte var som var på gang og kom et et kort skrik. Kanoen la seg på tvers med baug og akter mot hver sin elvebredd. Strømmen var stri og begynte å jobbe med kanoen, Etter noen få vuggende bevegelser gikk kanoen rundt og Reto og Benita havnet i vannet. Are løp til, skled på et sva og havnet også delvis i elva. Det var ikke dypt, vannet rakk oss til omtrent magen. Den vanntette bagen til Benita var ikke tett, alt av ekstra tøy var vått. Hun fikk delvis tørt tøy av meg. Straks sola gikk ned ble det kaldt. Benita hutret seg gjennom natten. Jeg kunne løpe litt innimellom og klarte å holde varmen såvidt. Jeg og Benita var svært strøtte og måtte med jevne mellomrom ta en blund i kanoen. Heldigvis klarte Are og Reto å padle selvstendig slik at vi fikk bra fremdrift tross problemene. Benita fant en sponplate-bit som hun la nede i kanoen. Da ble det litt varmere å legge seg nedpå. Benita stod på og selv i søvne padlet hun. Reto kunne innimellom observere padletak som gikk tvers gjennom luften. Jeg duppet stadig av og våknet til med et lite rykk. Igjen og igjen. Da dagslyset kom, kunne jeg studerer de mest fantastiske figurer i alt grumset som lå og fløt i bunnen av kanoen. Det var både folk, dyr og bygninger. Svært avanserte figurer og mønstre. Kunsten hadde gjort seg utmerket på vaser fra ming-dynastiet f.eks. Turen virket uendelig lang. Og da vi var fremme ved bredden og skulle dra kanoene på land, trodde jeg ikke helt på at det hele nå var over. Jeg ble sittende i kanoen til Are kommanderte meg opp. Jeg kjente meg liksom ikke igjen hvor jeg var, selv om jeg hadde vært der under de første 5-6 etappene.

SS-14 Orientering 10 km 00:10:00 00:56:00 67:56:00
Løping igjen. Helt greit. Løping gjør at man holder varmen, det er heller ikke så farlig å sovne. Beina var fine hos alle og tross mye nøling på orienteringa lå vi i teten når det gjalt etappe-tid. Det var godt å komme i mål og bare se frem til en dusj og et etterlengtet par timer søvn.

Skrevet av Bård Smestad